MS Trusa

3. sesong

2008-03-04T19:18:00.002+01:00

Da nærmer 3. sesong i MS Trusas fantastiske liv. Og gjett om vi gleder oss. Så i år ser vi frem til en lang og solrik sommer i år. Vi satser på at manskapet kommer hjem til fjorden i sommer, og de andre som måtte ønske å sette sine sjøbein i båten, får legge inn søknad her.

Ship O'hoi!

De årlige Trusa Lekene!

2007-02-05T01:13:00.000+01:00

I år vil det første gang i historien bli avholdt Trusa Leker! Lekene vil bli avholdt over flere dager i en av sommermånedene. Det skal konkurreres i fem ulike grener, der mannskapet skal velge hver sin gren. Grenene vil bli presentert på bloggen etterhvert som hver enkelt finner en gren. Venner og kjente som ikke er en del av mannskapet, men som har lyst til å ta del i lekene, kan melde seg på via bloggen. Sammenlagtvinneren av TL vil få bemerkelsen "Årets Truse" og får bære Gulltrusa til lekene i 2008. Vi gjør oppmerksom på at gjester ikke er med i kampen om sammenlagtseieren. Må den beste Trusa vinne!!

Gratuelerer med dagen "Kaptein" Karlsen!

2007-01-22T11:10:00.000+01:00

Mannskapet på MS Trusa ønsker Martin gratulerer med dagen som var 20.januar! Måtte dine dager på sjøen bli mange!

Vi heiser våre seil på 3x hurra!

Vindtitter

2007-01-11T17:30:00.000+01:00

Da er windwatch'en på plass i 502. Slik at vi kan følge litt med på hvor mye det egentlig blåser, kjekt å ha når vi til sommeren skal besøke Magne Sturød i Horsens og må krysse Skagerak. Nydelig! Den har også et barometer, altimeter (hva nå enn det er), klokke og temperatur. Dette kan bli bra!

Gleder meg til sommeren, gutter. Regner med at dere tar vare på og pusser litt på frøkna vår mens jeg er og nyter sola på øya mi i Karibien.

Ship'o'hoi!

-paal-

Uforglemmelig

2006-12-14T20:44:00.000+01:00


Trenger ingen videre kommentar...

Gratulerer med dagen, cruisesjef Arne!

2006-12-14T03:50:00.000+01:00

Siden ingen husket bursdagen min på bloggen, så må jeg vel gratulere meg selv da!;) 26 år den 6. desember, og eldst på skuta! Det begynner å lukte møllkuler av skjegget, og tøflene kommer stadig oftere fram. Til sommeren blir det røverhistorier og skipperskrøner om den tida jeg seilte de 7 hav som unggutt..

MS Trusa på ute på det store havet

2006-12-14T00:54:00.000+01:00

Jepp, da var det på tide å publishe vår store, altfor store vil kanskje noen si, seiltur til Strømstad. Grunnen til at denne posten kommer i såpass lang tid etter selve turen, er ikke for at vi har hatt traumatiske opplevelser eller lignende, men bare for at turen måtte synke ordentlig inn.
Fredrik, Hans Martin og Paal satte kursen til Strømstad den vakre tirsdagen 8.august 2006. Det skulle vise seg å bli en tur som vi aldri kommer til å glemme. Og hvis noen skal klage, så kommer nok denne posten til å bli som en halv masteroppgave i naturvietenskap. Så er det sagt.

Hvis noen lurer på hvorfor akkurat dette bildet er tatt i bruk som blikkfang på denne posten, så kommer jeg tilbake til det seinere. Det var til alles store skuffelse at resten av mannskapet ikke kunne stille til denne flotte turen. Men sånn i tilfelle, så var det jo en sikkerhet i at vi viste at noen ville ha tatt seg av skuta vår hvis det skulle ha gått riktig ille.

Vi startet opp mandag med forberedelsene med innkjøp og klargjøring av båten. Byggmester Martin tenkte selvfølgelig på komforen, så han bygde rett og slett et gulv til skjønnheten vår. Vi var klare på at vi skulle prøve å dra fra brygga kl 1000, men selvfølgelig drøyde dette med de vanlige 4 timene. Men nok om det kjedelige.

Dag 1.

Vi la fra havn rundt kl. 1500, men sikte på Bolerne i Oslofjorden. Været var perfekt, med en noe frempå nordlandsvind og blå himmel. Da kvelden nærmet seg, og sola forsvant ned i havdypet (eller bak fjellene), fant vi oss en øy noen nautiske mil sør for Bolerne. Det ble grilling, tur på øyas hjerterom, bading i skredderns nye klær og spilling av kortspillet Frankie fourfinger osv (husker ikke hele navnet, men det egner seg kanskje ikke på trykk uansett). Da øyenen på yngste Karlsen limte seg fast, fant vi ut at det var på tide å finne soveplassene våre.

Dag 2.

Det startet opp med en herlig frokost fra kokken Martin, egg og bacon stod vel på menyen. Sola skinte og vinden hadde funnet ut at den ville snu for dagen. 5-8 meter per sekund fikk vi høre i ettertid. Etter at jeg hadde kløna kuppelen til oljelampa vår ned i vannet, satte vi kursen østover. Tankene våre håpte på en stille sjø, men da vi runda øya vår, og så utover mot oslofjorden, så vi at havet hadde tenkt seg noe helt annet. Bølgende var forholdsvis store, og rullet rett inn fra skagerak. Vi var såpass langt ute at vi hadde ingen øyer eller land i sikte sørover, øyene fra vest forlot vi, mens øyene nordover var et godt stykke unna. Det eneste vi så østover var en liten "engelsk" øy, noe som vi fant ut at det var naturlig å sikte på. Øyene i vest forsvant lengre og lengre unna, bølgende fra sør ble større og større og vi ble våtere og våtere. Bølgende slo rett inn i styrbor side, vinder inn i seila fra samme retning og båten lå å klingra (tror dette er et seiluttrykk) hardt mot babord. Ingen av oss viste hvor mye Trusa tålte, og for å manovrere skuta måtte vi opp på en bølge for så å seile med den igjen, ellers så kunne dette blitt en enda mer ubehagelig tur. Kaptein Fredrik kjørte fulle seil og hadde full kontroll på roret, den båtvandte Martin hoia etter mere vind og klønete Paal holdt seg godt fast i båten og lurte på om vi skulle snu eller seile mer inn i fjorden slik at vi fikk noen øyer som skjold for bølgene. Kroppen var like anspent som da man fikk en to timers lang oljemasasje i Thailand med et altfor lite håndkle og på et sted som ikke var helt stuerent.
Må skrive litt mer om bølgene, de var nemlig store, svært store. Sikker på at våre forfedre har knapt har sett større før, så store var de! Og ikke så vi noen andre båter ute på Oslofjorden den dagen heller, det var ganske så lite hjelp i sikte. Men det var inderlig godt vi hadde fått med oss en nødrakett, som for sikkerhetsskyld lå inni byssa, som var lukket slik at det ikke skulle komme så mye vann inn der. For sikkerhetskyld så hadde vi heller ikke sagt ifra til noen om når vi skulle krysse eller hvor vi kryssa hen, man lærer så lenge vi lever. Vi satt der med kun shorts og redningsvest, og tankene sveipa innom hvem som skulle blitt ofret for de to para med svømmeføtter vi hadde tilgjengelige. En skummel tanke. Nok om denne overfarten.

Da vi ankom en slags gjestehavn litt frosne og veldig tissetrengte, ha! Jeg glemte å skrive at ingen av oss turde å gå på do under overfarten, men en klarte ikke å holde seg, så han (les Martin) gjorde sitt på en femliters dunk fra Imsdal.
Vi fikk oss litt mat, tatt på noen klær og fant like så godt ut at dette vakke stedet for oss. Så vi bestemte oss for å dra til neste gjestehavn som lå litt lengre sør. Denne etappen ble på motor, noe som skulle vise seg å bli det farligste vi opplevde på turen. Forseilet hadde vi glemt å feste, det lå bare løst forran på båten, og dette gikk selvfølgelig over bord. I store bølger som kommer akterut går motoren like mye i luft som i vann. Så vi tok en avgjørelse om at den som er lettest av oss, noe som ikke er så vanskelig å se, måtte frem på dekk for å huke tak i seilet. Uten sikkerthetsline, men bare tauet klart, åle Martin seg forover. Han holdt på å gå i vannet et par ganger, for bølgene var fortsatt STORE. Men vi, eller lettere sagt; Martin overlevde dette også.

På den nye gjestehavna ble vi godt mottatt av en sjøulk, full sådan, og han bydde på rykende fersk makrell. Båtfolk er skikkelig hyggelige folk! Her lærte vi at båten vår er overhode ikke vanntett. Den flyter, det gjør den, men det er stor sansynlighet for at båten synki hvis det hadde regna nok i sommer. Det var/er ganske så mange små og store hull på dekk, så vannet hadde fukta store deler av byssa vår i løpet av turen. Så vi måtte ta det meste ut av båten for å tørke det, og da kom det tørt fra en seilbåt lenger ned i rekken; "Vi kom fra Nevlungshavn i dag, og vi trenger ikke tørke noe..." men den kom raskt frem at de syns det var kult at det fantes noen unggutter uten pappas båt som likte havets søte liv. Vi var vel litt i tvil om vi likte havets søte liv akkurat de minuttene vi tømte båten for puter og klær...

Dette begynner å bli langtekkelig, de neste dager skal bli noe kortere...

Dag 3.

Nå skulle vi endelig ankomme Strømstad, en tur som ikke tok mer enn to-tre timer. Vi stod tidlig opp, droppa frokosten og satte seil. Dette var en koselig etappe hvor sangen til våre kjære Marit Larsen ble sangen vår; "Under the surface". Den ble spilt en del på radioen disse dager, så vi sang med, og båtene som passerte smilte og lo godt.
I Strømstad ble vi møtt av storebror Sanna, sånn i tilfelle noen ville ta bilen hjem igjen. Torsdagen gikk med på å vandre rundt i Strømstad, taste pinkoden feil tre ganger og lade batteriet til Coca Colaen til Martin. Det elendige kjøleskapet! Aldri mer ut på tur med det!

Dag 4.

Etter at Sanna hadde overnatter i båten, ble vi klar over at mer enn tre på tur over flere dager kan bli trangt. Den dagen hadde været bestemt seg for å være bråkete og lynete. Men etter mange timers venting på rett tid for avgang, satte vi kursen vestover til en liten øygruppe noen nautiske mil nord for de øyene hvor ingen biler får kjøre. Turen tok ikke mange timene, og vi koste oss med god musikk slik at rockefoten fant sin rett til å rocke litt. Vel fremme på øya koste vi oss med grilling og et knakende godt kortspill. Vi gledet oss til neste dag hvor vi igjen skulle krysse vår gode venn Oslofjorden igjen.

Dag 5.

Dette var dagen for tilbakefarten. Det hadde blåst litt opp i løpet av natten, og noen sleit med å sove pga av litt dunking i båten. Vinden blåste vår vei, så vi valgte å rette snuta på Lilleferder. Denne turen var en roligere tur enn den forrige kryssinga vi hadde, men den tok noe lengre tid. Og naturen kaller som regel en eller to ganger i løpet av den tid. Så alle var fremme på rekka for å tømme blæra, men denne gangen fant vi på det smarte å knyte en line i den som måtte gjøre sitt, slik at eventuelt redningsarbeid skulle gå noe lettere. Vi valgte å overnatte på Stauper som ligger inni Tønsbergsfjorden, turen innover denne fjorden ble en våt og kald opplevelse. Etter nok en koselig kveld med halve mannskapet, la vi oss til å sove sommerens siste natt i Trusa.

Dag 6.

Etter at den ene latærna gikk i vannet, satte vi stø kurs hjem til havna vår. Denne turen seila vi i mot -og medvind, mot først, så med. Inn Sandefjordsfjorden gikk det på alle klutene løs, båten kringa fint mot babord og gravde seg nesten ned i vannet, men ellers holdt stø kurs. I hjemhavna sto den eldste Karlsen (Are) klar med kamera, slik at vi fikk vist Trusa fra dens beste side. Vi kjørte med alle seil nesten helt inn på brygga. Et nydelig syn kan jeg tenke meg. Martin: Hvor er de bildene?

Dette var det jeg fikk ned på papiret, uten at det ble spesielt morsomt eller bra skrevet, så hvis noen har noen innvendinger så kom med det.

Dette var en knalltur, selvom det kan ha blitt fremstilt som noe annet. Vi koste oss (nesten) hele tida, og lærte masse om Trusa og havets lyse og mørke sider. Sjekk bilder fra turen på babord side.

Takk for turen, gutta!

En skrytetur med Trusa

2006-07-24T23:51:00.000+02:00

I helgen hadde vi storstilt besøk fra vestlandet. Landkrabbene Ole Petter og Bernt skulle få oppleve mannskapet og Trusa fra deres beste sider fra kl 11 lørdag morgen. I god tradisjon kom vi oss ikke ut på vannet før noen timer etter det (rundt 14.30), men venter man på noe godt, så er det bare herligt!

Etter den vanlige "krangelen" om hvem som egentlig er skutas virkelige kaptein, fikk vi fart på seilingen, og nytelsen av å kjenne vinden i seilene overgår det meste.

Vi bestemte oss for at vi for første gang skulle teste sikkerheten på Trusa. Arnovich og Ole Petter skulle være "menn over bord". En av de kom ihvertfall smertefritt ombord igjen og hadde overlevd et virkelig scenario. Den andre derimot....

For annen gang på to turer så løsnet knuta på forseilet. Kanskje ikke så rart siden vi brukte trippel kjerringknute de andre gangene... Men drama er alltid spennende og Ole Petter ble tildelt Matros-tittelen da han tok ansvar på åpen fjord og fikset seilet men en knute han påstår aldri kommer til å gå opp. Vi gleder oss til neste gang.

En pose Nidars Favoritter hadde blitt liggende igjen i bilen mens vi var ute på sjøen. Alltid vanskelig å spise smeltet sjokolade.

Video fra den uendelige reisen!

2006-07-20T02:35:00.000+02:00

Den uendelige reisen

2006-07-17T00:42:00.000+02:00

Det er litt rart å tenke på, men det er allerede gått over 2 uker siden 60% av Trusa-crewet satte ut fra Kambo like ved Moss med kurs mot Sandefjord for å bringe M/S Trusa til sitt nye hjem. Grunnen til at det ikke er blitt skrevet innlegg her om dette før nå? Kanskje fordi det var en reise som til tides føltes uendelig lang, og som har tatt litt tid å fordøye. Paal, Fredrik og jeg (Arne) ante ikke hva vi bega oss ut på da vi en solrik fredag lot det "gå i begge endær" og vendte nesa til sjøs. 11 timer senere var det klart at vi ikke hadde gjort jobben på forhånd godt nok med tanke på distanse, fart, og ikke minst matinnkjøp. Med flau vind i seilet var det opp til en trofast 4-hester påhengsmotor å sørge for framdriften. Det gikk ikke fort, vi ble passert av hver bidige båt, liten eller stor, som var ute på Oslofjorden sammen med oss. Det skal nevnes at noen båter så vi litt oftere enn andre. Hvor mange ganger vi fikk beskue at Horten-Moss ferja krysset foran oss har vi ikke telling på, men vi kom oppi i tosifret (minst!) før apatien begynte å synke inn.. Vi stiftet også god bekjentskap til landets danske-, svenske-, og tyskebåter. Med litt uflaks kunne vi blitt rent i senk av Color Lines svenskebåt Color Viking på vei inn Sandefjordsfjorden i nattmørket, en herlig ironi for meg (Arne) som da ville blitt drept av min egen arbeidsgiver. Men havet var vennlig den dagen. Solen skinte tross alt, og sjøen behandlet oss med den varsomhet som jomfruseilere så sårt trenger. Selv om solen etterhvert forsvant ned i havet, hadde vi gps og sjøkart som sørget for at vi slitne og litt medtatte etter mange, mange timer på sjøen (11!!!!) kunne legge til kai på Asnes midt i Sandefjordsfjorden noe etter midnatt. Trusa var endelig hjemme.

Gratulere med dagen Byssegutt Mightey Whitey!!

2006-07-07T12:23:00.000+02:00

For andre dag på rad vil vi hedre en av mannskapet på M/S Trusa! Uten Byssegutt ville nok vår alles Truse fortsatt vært i hendene på en svenske som ikke hadde mer kjærlighet å gi henne.
Vi på M/S Trusa hyller deg!!

Gratulere med dagen matros Yngvar!!

2006-07-06T15:53:00.000+02:00

I dag vil vi ære vår fantastiske matros/maskinist/styrmann/navigatør osv...
Mannskapet på M/S Trusa håper du får en fantastisk dag i sør!

Splitte mine bramseil

2006-06-30T09:58:00.000+02:00

Ja, nå er det klart for jomfru-turen med MS-Trusa. Vi skal seile den fra sin gamle hjemplass og over til den nye fjorden. Arne, Fredrik og meg selv (Paal) tar turer over sundet i dag, setter kursen mot Ferder og tar plutselig til høyre. I og med at ingen av oss har satt våre landkrabbebein i en seilbåt før, så ser vi på dette som en god ekspedisjon. Learning by doing eller learning the hard way er vel passende uttrykk i dag. Alle de tre herlige mødrene er ganske så bekymret i disse morgentimene, men hvor vanskelig kan det være å seile? Vind i seila er vel det viktigste.

Følg med på nyhetene i dag, så kanskje der ser en seilbåt og tre forvirra landkrabber drive uttaskjærs.

Over og ut

-Yngvar-

Ship'o'hoi

2006-06-20T13:02:00.000+02:00

Jeg har et forslag til en bra helgtur med Trusa vår. Lørdag 29. juli spiller Dum Dum Boys på wrygthegarden i Langesund, så da seiler vi ned ditt, og tar en tur på konserten, før vi koser oss i fjorden med båten. Det tror jeg hadde blitt en knallbra tur, og alle kan vel klare å få seg fri til den helgen kanskje?

over og ut

-Yngvar-

Ledige stillinger på MS Trusa

2006-06-16T11:42:00.000+02:00

Hva om alle velger den stillingen som passer og hvis noen har valgt den samme så trekker vi eller klomser eller noe sånt...

001 Skipsfører
020 Reparatør
039 Plattformsjef
002 Overstyrmann
021 Pumpemann
040 Stabilitetssjef
003 1. styrmann
022 Fyrbøter
041 Teknisk sjef
004 2. styrmann
023 Elektriker
042 Teknisk assistent
005 Enestyrmann
024 Forpleiningssjef
043 Maskinromoperatør
006 Arbeidsleder
025 Forpleiningsassistent
044 Kontrollromoperatør
007 Skipsmekaniker
026 Kokk
045 Boresjef
008 Skipsmekanikerasp.
027 Kokekyndig/dekksmann
046 Borer
009 Matros
028 Byssepersonale
047 Boredekksmann
010 Dekksmann/billettør
029 Servitør
048 Rigger
011 Radiooffiser/telegrafist
030 Tjener
049 Riggerassistent
012 Maskinsjef
031 Altmuligmann
050 Tårnmann
013 1. maskinist
032 Fisker
051 Kranfører
014 2. maskinist
033 Fabrikkarbeider
052 Sveiser
015 Frysemaskinist
034 Trålbas
053 Dykker
016 Maskinpasser/dekksmann
035 Notbas
054 Sykepleier
017 Maskinassistent
036 Skytter
018 Maskinpasser
037 Fangstmann
060 Annet
019 Motormann
038 Nettmann
Uspesifisert

Semming

2006-06-14T20:59:00.000+02:00

Da har alle lagt frem sine synspunkter i kaptein saken. Mye bra argumenter som burde danne et godt grunnlag for avgjørelsen av hvem som får kapteins mandatet og andre oppgaver ombord. Derfor foreslår jeg en avstemmning her og nå.. Man har ikke lov til å stemme på seg selv og man må gi en god begrunnelse av sitt valg. Jeg foreslår at følgende oppgaver fordeles:

Captain
Tønnebemanner/Utkikks ansvarlig
Maskinist/skipslege/kopiering/turkjøring
Navigatør/styrmann
Byssegutt

Min fordeling:

Capiain: King Sanna. Størst "manndom" = Kaptein
Tønnebemanner/utkikks ansvarlig: Elmer. Grunnen er vel at masta ikke holder noen av oss andre.
Maskinist/skipslege/kopiering/turkjøring: Yngvar. Selvoppnevnt handyman
Navigatør/styrmann/meterolog: Arno. God til å ta viktige avgjørelser på strak arm...?
Byssegutt: Fredrik. Flink til å bake kake.

Sædkvalitet

2006-06-13T23:23:00.000+02:00

Sædkvalitet syns jeg var en spennende idé. Men da er det vel stor fare for Martin, vært gift i et par år og er uten barn... Og du Arne, du har jo barn, så du ligger svært godt ann, i tillegg har du best skjeggvekst og dårligst hårvekst. Syns du ligger godt ann ja.

Dette blir kort, jeg tar klagende til meg, som en rikitg kaptein bør gjøre.

Ship o'hoi fra en ung utbrent kaptein.

Andre kapteinskriterier

2006-06-13T23:02:00.000+02:00

Det er mange gode forslag til hvordan vi kan velge kaptein her. Både vekt, skjegg og lemmer er avgjørende, men hva med sædkvalitet? En god kaptein må være en viril kaptein, og en viril kaptein har god sædkvalitet. Dvs. et godt antall spermier med god svømmedyktighet. Alle "sailor'e" har jo en pike i hver havn, og dermed sannsynligvis et ukjent antall barn i hver havn... Derfor bør hele besetninga på Trusa la seg teste på en fertilitetsklinikk, så kan en vinner avgjøres. Selve testprosessen er jo ikke fælt ubehagelig kanskje? Resultatet kan jo riktignok være litt skummelt for noen av våre mere etablerte besetningsmedlemmer (les: Hans Martin), som kan tenkes å ville ha barn i framtiden.

Nå har jo flere forslag kommet opp, så det bør trommes til rådslagning ikke langt inn i framtiden for å avgjøre disse presserende temaene!

PS! Hvor er dekksgutt Sanna blitt av i denne diskusjonen? Det trues med at hans sjanse til å bli kaptein er betydelig svekka pga mangelen på deltakelse og interesse..

Kaptein Luskeskjegg

Lem?

2006-06-13T22:40:00.000+02:00

Etter min mening bør dere så absolutt den som er mest mulig sjørøver være kaptein. Siden det er ingen av dere som har pappegøye bør dere nok se på andre typiske pirat-kjennetegn. Da kommer vi jo ikke utenom manglende lem. Såvidt jeg vet mangler ingen av dere noen nevneverdige lem, og ingen har trebein. Men Fredrik har tross alt en svært porøs lårhals, noe som jeg mener burde veie svært tungt i utnevnelsen av kaptein. Kanskje Jeg har dessuten fått beskjed om å legge inn en klage på Pål sine lange innlegg. Kanskje Pål ikke bør bli kaptein, men heller være loggfører ombord.

Gjeste matros/utkikkstønne bemanner Bernt

Fat Bastar(d)

2006-06-13T21:07:00.000+02:00

All kunnskap ekke god kunnskap, og vi må ikke ende opp som en gjeng strebere som leser oss til en slags teoriprøve, kunnskapen skal vi lære på den harde måten, eller som moderfolket sier det; learning by the hard way. Men hvordan skal vi dele opp titlene på MS Trusa er en hard nøtt å knekke. Skal alle være kapteiner og byssegutter samtidig? Klarer vi det? Eller skal vi ha en kaptein som er den som sitter ved roret til enhver tid, noe som jeg kan se på som en kjedelig oppgave i lengden, men det vet jo undertegnende ingenting om egentlig. La oss ringe captain Crunch (Ekke det en sang fra Newsboy, Martin?)

Moro å se at det er mange gode ideer til å delegere ansvaret på, og jeg har selvfølgelig også en idé. Siden Norge i dag er så opptatt av fedme og feite folk, at det å være feit er feil. Så syns jeg vi skal støtte de feite folka, og dele rollene inn etter det herlige regnestykket Body mass index, eller hva det enn heter, det jeg mener er hvertfall at den som har størst BMI, bør få kaptein rollen, og om han enten velger sitt mannskap, eller om vi rangerer rollene er en annen sak. I skrivende stund er min BMI på 27,77, noe som i følge dagbladet er normalt, oj- leste feil. Det var vist overvektig som mine 27,77 landa på. Skal vel ikke bgynne å diskutere på dette.

Så dette var altså mitt forslag, vei det, spis det og drøft det.

So long fat basterds.

-Yngvar-

Er all kunnskap god kunnskap?

2006-06-13T17:16:00.000+02:00

Det kan se ut som at bemanningen på MS Trusa har delte meninger om akkuratt dette.. Jeg (Kaptein Elmer, selverklært Kaptein på MS Trusa) mener nettopp det at all kunnskap er god kunnskap. For det er opp til oss å velge om vi vil bruke denne kunnskapen, eller utforske på egen hånd.

Faren er at man lar seg binde av kunnskapen. Bruker den som en hvilepute og dermed lar fruktbare jorder forbli upløyd mark. Jeg har en teori om at nettopp dette var årsaken til Mytteriet på Bounty, men det kan vi ta en annen gang.

Teoriprøve eller ikke. Jeg deler Byssegutt Mightey Whitey's drøm om at vi en gang skal vinne færderseilasen. Selv om det skjer med tradisjonel teknikk.

Å vite når man vet noe og å vite når man ikke vet noe - det er kunnskap.
Confucius

Men hvordan skal "arbeidsoppgavene" fordeles?
Må Elmer gi slipp på Kapteinslua og Migthy Whitey levere inn potetskrelleren?

Kaptein Elmer

Kaptein Luskeskjegg

2006-06-13T16:51:00.000+02:00

Det er greit.. Teoriprøve eller ikke, det var bare et lite forsøk på å få gutta til å tilegne seg litt seilekunnskap. Min egen seilerelaterte kunnskaper strekker seg så langt som til å kunne forskjell på styrbord og babord. Styrbord er høyre. Og at en pøs, ja, det er rett og slett en bøtte. Der av uttrykket: en pøs full av vann. Ja, og rekke og ripe er visstnok det samme..

Et annet tema som har blitt diskutert er kriteriet for å bli valgt som kaptein. Forslaget har gått på at den som til envher tid har det lengste, alternativt mektigste, skjegget får bekle den ærefulle rollen som båtens hersker. Men, det trenger nødvendigvis ikke være skjegg som er avgjørende. De vedlagte bildene gir noen gode indikasjoner på sømmelige kapteinsforbilder. Hvem holder dere en knapp på? Evt. en pøs?

2006-06-05T22:15:00.000+02:00

Jeg må si meg enig med Yngvar. Teoriprøve høres for seriøst ut. M/S Trusa er et prosjekt som går ut på prøve og feile metoden. Annskaffelse av teoribøker vil bli sett på som et svik av denne filosofien. Siden vi ikke kan en eneste ting om seiling må vi se på dette som en mulighet til å revulusjonere seilekunsten! Jeg tror at seilemiljøet er for låst opp i tradisjoner og normer, og jeg tror at verden lenkter etter en revulusjon. Derfor har jeg et forslag til en 3 punkts plan for M/S Trusa:

Utvikle ny seilteknikk gjeennoom Prøve og feile prinsippet
Vinne færder seilasen med denne teknikken
Vinne en Nobel fredspris (Under slagordet: seiling for fred)

Vi skal skrive historie!

Byssegutt "Mightey Whitey"

Gå planken

2006-06-05T16:14:00.000+02:00

Opptaksprøve syns jeg blir for seriøst, litt av sjarmen er jo at vi ikke kan et spor av det å seile, og hva vi aldri (nesten hvertfall) har satt våre krabbeføtter på en seilbåt som har ligget på vann før. Jeg syns heller vi skal lage noen regler for MS Trusa, og mannskapet. Opptaket kunne heller vært at vi må gå planken, det er nok altfor lenge siden en person gikk planken sist. Selvom dette kan bli litt for mye sjørøveraktig, så burde alle ta seg en tur på planken. Vi har jo landdåp med båten, flaskeknusinga, og så har vi havdåpen, hvor vi må gå planken.

Skip o'hoi

Ingen dum ide....

2006-06-02T00:25:00.000+02:00

For å videreutvikle forslaget til Arnovic så tenkte jeg at testen kunne avgjøre hva slags grad/stilling man får på M/S Trusa. Kaptein, skipper, matros osv.. Testen kan vi ta i begynnelsen av hver sommer og må innebære forskjellige prøvelser. Selvfølgelig i tillegg til en obligatorisk teoriprøve. Vi bør også ha en test for passasjerer. Uforsvarlig å seile med noen som ikke vet hvor mange sømmer en truse har og hva som er babord og styrbord.

Jeg har et annet forslag også.. Hver gang man poster noe på bloggen må man finne et bilde som passer teksten. Hva som passer kan jo være så mangt, men ett eller annet må det være.

Kaptein Elmer

Opptaksprøve

2006-06-01T23:50:00.000+02:00

For å bli et fullverdig medlem av S/S Trusa-crewet, holder det ikke med kun å iføre seg truse med broderte kallenavn, og dyrke skjegg og pipetobakk. Det bør være en test som obligatorisk prøve for potensielt mannskap, der de 7 hav bør nevnes ved navn, samt kanskje andre sjømannskunnskaper, som hva en pøs egentlig er, og forskjellen på en spinnaker og en kjøl. Her er det bare å få på seg puggestøvlene..

Endelig er MS Trusa i boks

2006-05-24T12:51:00.000+02:00

Nå har endelig gutta tatt seg sammen og tatt ansvar, MS Trusa er i boks! Endelig. Etter mye frem og tilbake skal gutta endelig få seilt på de syv hav. Vi gleder oss! Her kommer noen bilder av MS Trusa. Gled dere.

Det nærmer seg D-dag for M/S Trusa

2006-04-28T12:12:00.000+02:00

Nå nærmer det seg helg, og gutta skal ned å sjekke ut den kanskje kommende M/S Trusa, skal vi gå for den eller ikke? Er skroget bra nok? Funker motoren? Blir det ført logg over private handlinger på båten? Hvem er med? Hvor mye skal vi betale for den? Hva slags fisk driver eieren med? Får vi båtplass? Kan vi seile på de syv hav? Kan vi egentlig seile i det hele tatt? Dette er noen av mange spørsmål guttene har i hodet om dagen. Vi ser derfor fram til å dra til Nutsisland for å se på båten, og få snakket med noen som har litt mer greie på båt enn det undertegnende har. Vi snakkas!